Her følger en opplisting over Sør-Trøndelag fylkeskommunes engasjement i sosiale medier (NB! Listen er dynamisk og vil være gjenstand for stadig oppdatering):

Facebook-sider og -grupper:

• Elev- og lærlingeombudet i Sør-Trøndelag
• eTrøndelag
• Fylkeskunstner STfk
• infoSTfk
• Koordinator Ungdommens fylkesutvalg
• STfk
• Skjetlein videregående skole
• Kultur- og bibliotekbussen (Fylkesbiblioteket)
• Byåsen videregående skole
• Åfjord videregående skole
• Oppdal videregående skole
• Vi dekker til fest
• Strinda videregående skole – Restaurant og matfag
• IKT GVS (IKT support, Gauldal videregående skole)
• Søke videregående opplæring i Sør-Trøndelag?

Blogger:

• eTrøndelag
• infoSTfk (denne bloggen)
• Nytt intranett STfk
• Blogg for bokomtaler (samarbeid med alle bibliotek i Sør-Trøndelag)
• Fagforum for bibliotekansatte ved videregående skoler i Sør-Trøndelag
• Kursblogg Fylkesbiblioteket

Twitter-kontoer:

• infoSTfk
• Oppdal videregående skole
• Kulturnett Trøndelag

Flickr/Picasa/andre bildetjenester:

• Fylkesbiblioteket på Flickr
• Fylkesbiblioteket på Picasa

Hvorfor på Twitter?
Vanlig tankegang: alle er i sosiale medier, så vi må også. Men viktig å tenke over om det er noe for oss. Hvorfor skal vi være der som organisasjon? Er vi mottakerorientert? Er vi der for å motta eller å gi av oss selv? Mange velger å ikke følge organisasjoner. Hva er vår strategi? Hvem er det vi ønsker å kommunisere med? Er twitter riktig kanal?

Twitter en kanal som åpner for å kunne få kritiske spørsmål. Hvis ikke en er klar for det, kanskje ikke den riktige kanalen? For Det medisinske fakultet som ønsker å opplyse allmennheten så er det en aktuell kanal.

Ha en plan
Det kan være nyttig å ha en plan. Uforutsette ting kan komme opp og det tar tid og dermed kostnader å følge med. Overvåkning også viktig, følge med på hva som sies om deg.

Være ekte
Ikke la det se ut som en vanlig nyhetsstrøm (RSS-feed). Heller tillate at det et litt personlig. Det ble diskutert om en skal kunne lage sin personlige profil også i jobbsammenheng. En løsning kan være å skrive under Twittermeldinger med sitt eget navn.

Er du helt web 1.0 eller?
Hvis du ikke er dialogbasert bør du ikke være på Twitter. Mye blå tekst i meldinger tyder på at en er dialogbasert. Om en ikke har tid eller lyst til å snakke med folk, har en kanskje valgt feil medium?

Vær generøs
Det kan være lurt å bidra. For eksempel med å retweete andres meldinger.

Vakkert indre og ytre
Det bør (selvsagt) være en sammenheng mellom hva du kommuniserer og hva du praktiserer. Derfor viktig med en strategi for hva en skal kommunisere.

Evaluere
Hvor mange tilbakemeldinger og følgere du har kan vise deg hvordan du gjør det på Twitter.
Deretter kan en spørre seg selv, er vi i riktig kanal? Får vi ut budskapet?
Hvis en får gode innspill og gode tips så er en kanskje det.

TWITTER FOR JOURNALISTER
Verdens største kilde og trafikkgeneratorer
v/ Stian Wallum, Adresseavisen

“Å ignorere Twitter er nesten ensbetydende med å begå selvmord for en journalist”
David Carr, New York Times

Privatperson vs. ansatt
I startfasen til Twitter var nettstedet kontroversielt blant journalistene. I dag forventes det omtrent av journalister at de er til stede på Twitter. Tidligere brukte flere «nicknames» for å skjule sin egen identitet. Ikke like vanlig nå, men fortsatt veldig relevant å være bevisst rollen som privatperson og i jobb.

Både «input» og «output»
På mange måter er Twitter som skapt for journalister – her kan en både få ut informasjon og ta i mot informasjon. Det er en ekstra kanal ut til leserne, et sted for å generere trafikk inn til adressa.no, en kanal for å få kvalitetslesere til å distribuere videre og for «branding» av journalister. Twitter muliggjør dessuten at journalistene lettere kan få tak i aktuelle personer tilknyttet saker.

Til forskjell fra Facebook er Twitter i større grad saklig, filtrert, ambisiøst og med flere meninger og opinionsledere, samtidig som det også er et følelsesmedium, som vi så eksempel på i forbindelse med Utøya-tragedien.

Kan vise deg hvem du er
Twitter kan virke som et barometer for hvem du er.
Hvor stor inflytelse har saken din? Hvor langt når den?

Korrigeringer/feedback
Twitter åpner for at andre kan korrigere nyhetsbildet og komme med feedback. Følger du ikke med på Twitter så kan du falle av. Under Utøya-tragedien ble Twitter flittig brukt av journalister for å holde seg oppdatert.

Følge journalister for å være oppdatert
Er du interessert i nyheter kan det være en god idé å følge journalister og eventuelt også se hvem disse følger. Det er også mulig å følge «lister».

Noen trender knyttet til Twitter
«Double screening» – hvor en både følger med på TV og kommenterer på Twitter samtidig.
«Flip-board» – velegnet til bruk på iPad – hvor en kan ha flere nettsamfunn o.l. oppe samtidig.
På «TweetDeck» – for å løse problemet med for mange innlegg kan en dele inn i forskjellige tema etter «hashtags».

Presentasjonene fra Kommunikasjonsforeningens frokostmøte, 23. november 2011:

Presentasjonene til Anne Steensrud-Duch (pdf)

Presentasjonen til Stian Wallum (pdf)

De som har profitt som formål er åpenbart ikke tillatte NC-brukere. Institusjoner og organisasjoner som ikke har profitt som hovedmål, men som får inntektene fra statlige tilskudd og/eller frivillige donasjoner er heller ikke tillatte brukere av NC-lisensiert materiale. Men her er det noen unntak (NB! Litt forenklet, se CC Norge for fullversjon):

1. Visse frivillige organisasjoner
2. En undervisningsinstitusjon som ikke mottar skolepenger
3. Offentlig bibliotek
4. En innholdsaggregator/portal/søketjeneste (f.eks. NDLA)

Videre skriver Creative Commons Norge følgende:

For å unngå tvil: Creative Commons Norge oppfatter ikke følgende type brukere som “tillatte NC-brukere”: 1) Statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner, 2) Forvaltningen, 3) Allmennkringkastere, 4) Nær- og lokalradioer, 5) Politiske partier.

Her nevnes altså fylkeskommunene eksplisitt som ikke godkjente brukere av NC-lisensiert materiale. Dette er, som også CC Norge påpeker, en gråsone og jeg ser frem til å grave mer i denne materien.

Grunnleggende kjennskap til lisensiering og bruksrett er viktig av to grunner. For det første er det viktig å kjenne til dette når man er på leting etter bilder på nett til nettsider, presentasjoner og andre “medier”. Søker man f.eks. i Google bildesøk eller på Flickr, må man altså passe på å søke i bilder som er lisensiert slik at kommersielle aktører kan bruke dem. Den andre årsaken til at dette er viktig har sammenheng med hvordan vi selv deler bilder. Skal våre bilder deles under en NC-lisens, som betyr at andre fylkeskommuner og kommuner ikke kan bruke bildene uten etter avtale med oss? Hvis man på den ene siden ønsker å forhindre at en stor bedrift bruker bildene tatt av fylkeskommunalt ansatte, må man bruke NC-lisens. Men da blokkerer man samtidig andre “likesinnede”. Bruker man ikke NC-lisens, kan alle bruke bildene (men fortsatt under visse begrensninger spesifisert av den øvrige CC-lisensen).

En måte å gjøre dette litt ryddigere på er å velge en lisens som man er komfortabel med, og så gjøre det klart at alle kan ta kontakt og be om tillatelse til å bruke et bilde. Jeg har aldri fått “nei” til å bruke et bilde når jeg har forklart sammenhengen det skal brukes i, så det skader ikke å spørre.

Av: Øyvind Vikan, info STfk

Modenhet
Hedløv deler inn i 4 stadier når hun skal angi hvor langt man er kommer i bruk av sosiale medier, en slags modenhetskurve.

1. Barnehagestadiet:
   Dette er typisk nybegynnerstadiet. Man går i gang uten noen forankring hos ledelsen eller retningslinjer, sosiale medier benyttes ikke mye til toveis kommunikasjon men mer som en gratis informasjonskanal. Man går aldri eller sjelden i dialog med publikum. Dette stadiet kjennetegnes av prøving og feiling.
2. Barne- og ungdomsskole stadiet:
   Her har man delvis forankret bruk av sosiale medier. Situasjonen kjennetegnes av ildsjeler som kjemper for anerkjennelse for bruk av sosiale medier. Mer kontrollert prøving og feiling, mer overvåkning og spørsmål som stilles blir besvart. Fortsatt går man sjeldent i dialog med publikum. På dette stadiet etablerer man retningslinjer etter hvert.
3. Videregående skole stadiet:
   Her har man kommet så langt at man tenker sosialt, dedikerte personer er satt til å jobbe med saken, og de sosiale mediene brukes til å bygge omdømme og merkevare. Drivkraft for å bruke sosiale medier er for bedrifter og organisasjoner ofte et ønske om sterkere merkevare-lojalitet. Det blir stilt mer penger til rådighet, og man velger og differensierer tiltak og plattformer ut i fra målgruppe. Man har på dette stadiet ofte flere blogger, ulike twitterkontoer, og mere enn én facebookside, alt etter hvilken taktikk man har lagt for bruk av sosiale medier. Organisasjonen jobber systematisk med å identifisere og overvåke, samt bygge nettverk med, relevante meningsbærere og påvirkere.
4. Universitetsstrategien:
   Sosiale medier er en sentral del av virksomheten, alle i selskapet er aktive i sosiale medier. Man har opprettet egne communities for utvalgte målgrupper, og man er proaktivt til stede for å styre omdømme.VIKTIG: Når man har kommet til dette stadiet, innser man at merkevaren eies av kundene:Fra å ha en situasjon med løsrevne tiltak hvor man kommuniserer innenfra og ut og der merkevaren eies av bedriften, blir sosiale medier en naturlig del av ekstern strategi,med en lærende organisasjonskultur og der merkevaren eies av kundene.
   Eksempler på selskaper som baserer sin markedsvirksomhet på sosiale medier er Stormberg og skobutikken Zappos.

Eksempel: Norwegian på Facebook
Hedløv nevnte også Norwegian som et viktig eksempel. Facebook var lenge stengt for de ansatte i bedriften, og ikke forankret eller tatt på alvor av ledelsen. Markedsavdelingen begynte så å bruke nettsamfunnet, og etter at «Vinn et fly» kampanjen ble en stor suksess med 30000 medlemmer, tok de til å lage en strategi og forankre mer. Men det var først da askeskya kom at det virkelig ble fart i sakene. For å få unna alle spørsmålene som kom i denne perioden, åpnet de Facebook også for de ansatte slik at de kunne bidra til å besvare spørsmålene. Antall følgerer økte fra 31000 til 43000 på 4 dager. Fra å ha 1 person som jobbet med å overvåke og svare på spørsmål, var de i askesky-perioden oppe i 18 personer. Da telefonlinjene tidvis var brutte, var Facebook til tider den viktigste informasjonskanalen Norwegian hadde under askesky-perioden.

I dag er Facebook fortsatt en viktig og prioritert informasjonskanal og kommunikasjonsarena for Norwegian med sterk forankring hos ledelsen.  Norwegian har beveget seg fra barnehagestadiet og opp til videregående stadie. 

Ikke informasjonskanal
Sosiale medier egner seg ikke kun som en kanal for reklame eller informasjon. På Facebook liker vi å småprate, dele erfaringer og meninger, få hjelp, utvide nettverk og tilegne oss ny kunnskap. Kort sagt: mennesket grunnleggende behov – å bli sett og hørt. Man må en strategisk tilnærming til bruk av sosiale medier. Der innsikt, formål og mål og rammeverk for valg av taktikk er en del av problemstillingen.

Sosiale medier egner seg mindre til å pumpe ut ferdigpolerte budskap, men mere til å:

• Få oppmerksomhet
• Skape engasjement
• Tilrettelegge for handling
• Bygge relasjoner hvor begge har noe å vinne på å dele

Bruk av sosiale medier bør være preget av interaksjon og samvirke fremfor rent avsenderorientert informasjon. De som lykkes best har forstått at nisjekommunikasjon er løsningen, med sterkere preg av spontanitet og mere personlig kommunikasjon. 

Vi er på vei mot et samfunn som er mere transparent, der vi forventer å bli inkludert og selv kunne påvirke, og vi tyr til andres erfaringer og kunnskap fremfor å oppsøke statisk informasjon. Vi går fra digital informasjonsdeling til digital samhandling.  

Hedløv nevner Apple som et eksempel på at åpning av kildekode gir et hav av nye produkter drevet frem av folks egne erfaringer. Til tross for dette benyttes Facebook av bedrifter og kommuner enda i for stor grad til enveis kommunikasjon/informasjon, og for mange er fortsatt på barnehagestadiet. 

Hva skal kommunene gjøre:
Hvorfor skal noen gidde å snakke med oss på Facebook? Hvem gidder å følge en kommune på Twitter? Og hvem vil ha en sosial relasjon til Oslo kommune? Er det ikke mer relevant å være venn med renovasjonsetaten? Mere interessant?  

I følge Hedløv må vi ha klart for oss at det er INNSIKT i målgruppenes ønsker og behov som skaper utgangspunkt for tilstedeværelse på sosiale medier.  

De sosiale arenaene er forskjellige. På Twitter har man for eksempel stor kontakt med bloggere, journalister, politikere. Vi snakker i stor grad om «elitefolkene». Kanskje når man ikke de brede massene her? Kombinert med en blogg så er Twitter viktig – man kan finne folk med de samme interessene, men det er kanskje ikke stedet for å nå ut til målgruppene.

Før man bestemmer seg for kanaler så må man ha en strategi. Videre understreker Hedløv at man bør begynne med noen nyttige tjenester som publikum har bruk for. Veldig få vil følge en kommune kun for at det er en kommune. 

Ja takk til nyttige tjenester! Begynn med det!
Hva en enhet gjør er kanskje mer interessant enn hva enheten heter. Prøv å bli mer relevant og interessant: Hva er målgruppen opptatt av, hva engasjerer, hva lurer de på, hva irriterer de seg over?

Forsøk å kommunisere med dem ut i fra disse tingene. 

Vi må være relevante der målgruppen er aktiv.
Og innsikten gir oss en indikasjon på hva vi bør fokusere på.

Hvilken innsikt er vår Facebook-satsning basert på?

• Hvem er målgruppene?
• Hvilke temaer er de interessert i?
• Hva vet vi at de engasjerer seg i?
• Hvorfor skal målgruppene dine engasjerer seg i deg?

Målhierarki:

• Strategiske mål
• Taktiske mål
• Operasjonelle mål

Hva bør være mål for offentlige virksomheter i sosiale medier? Bør sosiale medier benyttes til å få innsikt og inspirasjon til å levere bedre tjenester og service? Lytte og høre? Økt demokrati og involvering? Skal vi bli flinkere til involvere innbyggere i satsinger som er viktig for dem? F.eks. nytt kulturbygg.

Tenke mer i retning av: «De bryr seg om meg», ikke bare tenke byråkrati! 

5 mulige taktiske grep
Hedløv nevner 5 mulige taktiske grep

1. Lytte og lære – og bruke det man hører
2. Informere
3. Støtte for å styrke – gi svar, styrke omdømme
4. Forsterke – hva kan vi gjøre for at noen liker oss enda bedre (apple)
5. Omfavne – inkludere brukerne

Når det gjelder kommunene så er det i følge Hedløv 54% som bruker det til å kun informere, 40 % bruker det også for å støtte, men 6 % gjør ingenting. 

Hva bruker din organisasjon sosiale medier til? 

Hva er folk interessert i?
- praktiske ting
- Hva, hvor, når?
- Gi svar på spørsmål
- Forsterke: Involvere de som var der i fjor. Hvordan skape et enda bedre arr. enn i fjor? Involvere folkene. Få frem ideer.

Godt eksempel: Facebooksiden til Sarpsborg kommune. De yter service og nytte. Innsikt og nisjekommunikasjon gjør Sarpsborg relevant. 

Fremtiden:
Sosiale medier er kommet for å bli. Hedløv trodde også at Facebook vil vare mange år ennå. Men sosiale medier i sin helhet er kun i barnehagestadiet. Hvilke teknologier som vil komme er det vanskelig å forutse, men prinsippene for sosiale medier er kommet for å bli og det vil komme nye slike tjenester. Facebook er egentlig ikke godt egnet for kundeservice, det vil komme andre typer tjenester som er mere egnet, og tettere integrert i nettsider.

Da Fylkestinget i dag vedtok ny kommunikasjonsstrategi ble også retningslinjene for bruk av sosiale medier vedtatt; underforstått at dette er retningslinjer som er hugget i stein, men som kan være dynamiske og endres etter hvert som vi lærer de nye kanalene enda bedre å kjenne.

Retningslinjene det her er snakk om retter seg mot alle ansatte og deres bruk av sosiale medier. Det innebærer ansatte som eksempelvis er på Facebook, som bruker Twitter, deler bilder gjennom Flickr, video på YouTube, og så videre. Fylkestinget vedtok også retningslinjer for bruk av sosiale medier på vegne av en enhet i fylkeskommunen, og disse kommer vi tilbake til.

Her er de vedtatte retningslinjene for bruk av sosiale medier i Sør-Trøndelag fylkeskommune:

1. Husk hvor du jobber! Du er ansatt i Sør-Trøndelag fylkeskommune også når du bruker sosiale medier privat.
2. Uttaler du deg om politiske og/eller faglige spørsmål på sosiale medier, gjør oppmerksom på at du gjør dette som privatperson, ikke som ansatt.
3. Husk at all saksbehandling skal foregå via fylkeskommunens offisielle kommunikasjonsflater.
4. Husk at sosiale medier er en åpen kommunikasjonskanal. Det du skriver kan bli lest og videreformidlet av mange til mange, og blir stående ”til evig tid”.
5. Snakker du om jobben din i sosiale medier, så opptrer du som ansatt i Sør-Trøndelag fylkeskommune.
6. Brukes sosiale medier i forbindelse med jobb skal du opptre profesjonelt. Vær en tydelig avsender, gi presise tilbakemeldinger og hold det du lover.
7. I diskusjoner om fylkeskommunen kan du gjerne rette faktafeil. Gjør rett avdeling oppmerksom på negative kommentarer, kommentarer og feil.
8. Vurder nøye om du skal ha kontakt med elever, brukere og/eller pårørende i sosiale medier. Opptre i såfall som profesjonell i samspillet med eleven, brukeren, den pårørende.
9. Fylkeskommunens etiske retningslinjer gjelder også i forhold til bruk av sosiale medier.
10. Ansatte har ytringsfrihet, men taushetsplikten gjelder også i de sosiale mediene.
11. Er du i tvil eller har spørsmål? Kontakt informasjonsgruppen.

Mange vil sikkert dra kjensel på formuleringer og innhold, og vi legger ikke skjul på at vi har sett til både Trondheim og Kongsvinger kommune da vi skulle utforme egne retningslinjer. Begge disse kommunene har gode, fornuftige retningslinjer som vi etter en grundig vurdering kom fram til kunne gjelde for fylkeskommunen også.

Fylkeskommunens rolle har endret seg over tid. Ansvaret for sykehusene fram til 2002 var krevende, men ga fylkeskommunen en svært synlig rolle. Ansvaret for videregående opplæring og tannhelse har vært fylkeskommunens ansvar gjennom mange år, og bidrar også til betydelig synlighet. De senere årene har fylkeskommunen også fått en stadig sterkere rolle i den regionale utviklingen av Trøndelag. Flere forvaltningsoppgaver av større og mindre karakter ble tillagt fylkeskommunen gjennom den såkalte forvaltningsreformen i 2010. Ikke minst ble fylkeskommunen en enda tyngre aktør i samferdselspolitikken med et samlet ansvar for rundt 80 % av veinettet og ansvaret for kollektivtrafikken i fylket.

Alt dette og mere til har bidratt til at fylkeskommunens rolle har endret seg og gitt nye kommunikasjonsmessige utfordringer. En ny kommunikasjonsstrategi var nødvendig både fordi den forrige strategien formelt var gjort gjeldende ut 2010, men også som følge av at rollen er endre og krever tydeliggjøring.

Fylkeskommunen har i dag fire ulike roller: Tjenesteprodusent, forvalter, regional utvikler og folkevalgt organ. Hovedarbeidsområdene er innen opplæring, samferdsel, tannhelse, regional utvikling, næringsutvikling, kultur og kulturminnevern. Sammen med fylkeskommunens vedtatte ambisjon “Kreative Trøndelag”, målsettinger, rammebetingelser og politiske styringsdokumenter legger disse fire rollene sterke føringer for kommunikasjonsarbeidet.

Sør-Trøndelag fylkeskommunes kommunikasjonsstrategi for perioden 2011-2014 bygger på at fylkeskommunens ulike roller krever både en tydeliggjøring utad, og at rollene krever ulike kommunikasjonsformer. Strategien bygger videre på de mulighetene som nye kommunikasjonskanaler gir. Nye kanaler gir muligheter for bedre samspill og bredere kontaktflater med så vel innbyggere og borgere, som med ulike brukere og brukergrupper og med kommuner og øvrige samarbeidspartnere.

Kommunikasjonsstrategien er nettopp vedtatt, og den foreligger ikke i en “offentlig” versjon utover den som følger med saken til Fylkestinget. Vi vil legge ut strategien i sin endelige form så snart den har fått et annet grafisk uttrykk. Inntil videre lenker vi her til saksdokumentene fra Fylkestingets behandling av saken.

Sak 103/2011 Ny kommunikasjonsstrategi for Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Kurs: Nettet for alle – universell utforming og tilgjengelighet for alle

Kurset starter med en gjennomgang av hva universell utforming (heretter UU) egentlig er for noe, eksemplifisert ved en trapp og et toalett som skal være tilgjengelig for alle. UU handler om 1) tilgjengelighet for alle; 2) fleksibilitet i bruk; 3) enkel og intuitiv bruk; 4) forståelig informasjon; 5) toleranse for feil; 6) lav fysisk anstrengelse; 7) størrelse og plass for tilgang og bruk.

Krav om UU er ingen garanti for gode resultater. Man må tenke helhet.

UU er solid forankret:

• NOU 2001:22
• St.mld. 40 (2002-2003)
• NOU 2005:8
• St.mld. 17 (…)
• + et par til

Med økende bruk av sosiale medier også på arbeidsplassen tvinger det seg frem et behov for retningslinjer for denne aktiviteten. Informasjonsgruppen i fylkeskommunen har sett til andre fylker og kommuner, og latt seg inspirere til å skrive ned et utkast.

Dette er ikke fasiten; veien må bli til mens vi går. Vi inviterer derfor til diskusjon rundt retningslinjene.

Mange vil kanskje spørre seg hvorfor man trenger retningslinjer for bruk av sosiale medier, da de bare er på Facebook når de er hjemme. Selv om man bare bruker Facebook og/eller andre sosiale kanaler på fritiden, er det viktig å ha i bakhodet hvor man jobber. Alt man sier på nett kan potensielt ses av “alle”. I tillegg er det stadig flere som bruker sosiale medier som en kanal for å kommunisere med sine målgrupper i jobbsammenheng, og da er det enda viktigere med et sett retningslinjer å forholde seg til.

Informasjonsgruppen har utarbeidet 11 kjøreregler for bruk av sosiale medier. Disse er ikke endelige, og vi ser for oss at de kommer til å måtte endres med jevne mellomrom. Vi ønsker at så mange som mulig kan komme med innspill til dem, slik at vi kan få en tilbakemelding på om vi har truffet blink eller skutt langt over mål.

Gi tilbakemelding ved å legge inn kommentarer her på bloggen. Dette er en blogg som er åpen for alle, og det du skriver vil være tilgjengelig for hvermansen. Dersom du har noe på hjertet som ikke egner seg i en åpen kanal, send e-post til info@stfk.no.

Utkast til retningslinjer for bruk av sosiale medier i Sør-Trøndelag fylkeskommune:

Fritt etter http://hvordan.kongsvinger.no og http://trondheim.kommune.no

1. Lag gode overskrifter; engasjer leseren
2. Godt åpningsavsnitt med hovedpoenget
3. Må være mulig å dele
4. Bruk bilder
5. Må være lettlest, lett å skumme
6. Korte avsnitt, korte setninger
7. Ikke skriv for langt. 1000 ord holder.
8. Skriv ryddig. Ha en rød tråd.
9. Ikke vær for formell.
10. Sjekk at linkene funker.